9. og 10. klasse valgte å ta utgangspunkt i undring rundt hvor Gud er som tema for sin gudstjenestedeltakelse i Adventkirken i Tromsø lørdag 5. februar. Les mer og se slideshow fra programmet klassen deltok i.
Elevene kunne ha valgt et lettere tema, men ønsket å belyse et eksistensielt spørsmål hvor man ikke har alle svarene.
En filmgruppe valgte å dra på et kjøpesenter for å stille spørsmålet: «Hvor er Gud» til forbipasserende. Svarene de fikk viste at flere er usikre på Guds tilstedeværelse, mens andre mente Gud er i himmelen og at han også kan bo i hjerte og sinn.
Et forfriskende lovangspottpuri over velvalgte, kjente, tradisjonelle salmer og nyere lovsanger, innledet gudtjeneten, og belyste på ulike måter noen av problemtillingene, og dermed var temaet for gudstjenesten aktualisert og problematisert. Hovedspørsmålet «hvor er Gud?» ledet til flere spørmål knyttett til temaet:
- Hvorfor er det så mange som lider og har det vondt?
- Hvor er Gud når jeg har det vanskelig?
- Hvordan kan mennesker være så onde?
- Hvorfor lar Gud mennesker være grusomme?
- Hvorfor kan han ikke bare utrydde alt det vonde?
- Hva sier Bibelen?
Steve, en tøydukke sydd i anledning gudstjenesten, grep tilhørernes oppmerksomhet ved å stille disse spørsmålene til menighetens pastor som hadde fått i oppgave å holde en andakt for om mulig å gi noen svar. Selv foreslo Steve at Bibelen muligens var en plass å lete etter noen av svarene.
«Paraplyen» – et mimespill der Gud og Bibelen symboliseres ved en snakkende paraply som prøver å få en kar som ikke har det så lett overbevist om at den kan gi ham den fred, kjærlighet og trygghet han trenger i livet. -Kanskje på tide å børste støv av den gamle boken som har stått på hylla ulest så altfor lenge? oppfordret paraplyen.
Menighetens pastor, Tom Angelsen, holdt en tale der han tok tilhørerne med på en reise gjennom Bibelen på jakt etter svar på spørsmålene, og det var elevene som leste tekstene høyt for menigheten under talen.
En egenprodusert og regissert dramatisering fra ide til produkt ble fremført etter talen. Den handlet om et par tre personer om står på et busstopp og venter på bussen med nummeret 3,16. I rutetabellen står det kun: «Kommer snart». En av hovedpersonene er sikker på at bussen utvilsomt kommer snart, mens de to andre strever med tvil i all ventingen. En forbipasserende latterliggjør dem for å vente på en buss som ikke eksisterer, og hånlig slenger hun ut at hun går derfra på sine egne bein som faktisk eksisterer. De tre som venter blir slitne av å vente, setter seg ned, men trass tvilen, venter de, for det står jo «kommer snart». Imponerende framføring og metaforen var talende.
En elev holdt også kollektappell for ADRA-dagen, og forsamlingen ga så det monnet. Som en verdig avrunding på gudstjenesten, ledet flere av klassens sangfugler ut i en avslutningssang.
Her er flere bilder fra 9. og 10. klasse sin gudstjenestedeltakelse.
